Hits for Kids-skrekkfilm
En bølge av remakes og oppfølgere har skylt over Hollywood de siste årene. Noen lykkes med å gjenskape eller forbedre magien fra originalene, som Dune-filmene (2021 og 2024), Alien Romulus (2024) og Blade Runner 2049 (2017). Andre mislykkes derimot, som Mean Girls (2024), Ghostbusters (2016), Carrie (2013) og The Crow (2024).
2024-versjonen av skrekklassikeren Salem’s Lot faller katastrofalt innenfor den andre kategorien i denne rene masterclassen i «Hvordan ikke lage remakes».
Vampyrfilm uten hoggtenner
I Salem’s Lot returnerer forfatteren Ben (Lewis Pullman) til stedet han vokste opp for å gjøre research til sin nye bok. Samtidig åpner den mystiske Richard Straker (Pilou Asbæk) en antikvitetsbutikk i sentrum. Med seg har han en mystisk, dunkende kasse, som vil få stor betydning for den lille bygda. Snart forsvinner et av barna på den lokale skolen, og en liten gjeng (litt for) oppvakte lokalfolk mistenker kjapt at noe overnaturlig har skjedd. Hva har skjedd med den lille gutten som har forsvunnet, og hva inneholder den mystiske kassen i Strakers kjeller?
Denne filmen er en avslappet og energiløs «skrekkfilm» om en slags hybrid vampyr-/zombieepidemi. Til tross for et klassisk konsept er det ingenting som er spennende eller skummelt. Manuset gir heller ingen drahjelp, og serverer forventede linjer man enkelt finner i hvilken som helst annen film.
Handlingen i både den originale og den nye Salem’s Lot tar sted på 70-tallet, et tiår som produserte kultfilmer som The Exorcist (1974), The Texas Chainsaw Massacre (1974) og Halloween (1978). For mange er 70-tallsestetikken nostalgisk og gjenkjennelig fra skrekksjangerens blockbustere. Men den overfladiske 70-tallsestetikken i 2024-versjonen fremstår inautentisk og overfladisk. Alt foregår i småbyomgivelser som ser så filmsettaktige ut at man nesten (men bare nesten) tenker at det er intensjonelt. Det rød-grønne lyset og den ikke overbevisende røykmaskintåken bare skriker FILM. Det er også noe med kameravstanden, lyset og motivene som avslører altfor mye av hva som skjer.
Ingenting overlatt til fantasien
Den største synden som regissør Gary Dauberman begår, er å undervurdere hvor mye publikums egen fantasi kan skremme dem. Frykten for å bli iakttatt eller overvåket, redselen for å finne ut hva som skjuler seg i mørket, og spenningen av å finne ut av det? Alt dette blir lagt bort til fordel for å eksponere alt foran kamera umiddelbart.
Når hovedpersonene først blir konfrontert med ondskapen, er det overraskende lett for dem å bekjempe den. Det er lett å gi opp hele filmen når selv to blyanter teipet sammen til et kristent kors får magiske, selvlysende evner som kan etse vekk vampyrene. Hvilke svake, motivasjonsløse og uambisiøse vampyrer er egentlig dette?
Eksorsistscenene fremkaller ren hoderisting. Det er skumlere når Jonah Hill gjennomgår en eksorsisme i This is the End, hvor han spør: «Is the power of Christ compelling me, is that what’s happening? (…) Doesn’t feel very compelling, Jay». Verken musikk, kameraarbeid, skuespill eller andre virkemidler klarer å fremkalle det minste fnugg av frykt.
Humor i fravær av skrekk?
Når Salem’s Lot ikke er skummel nok til fremkalle selv den minste frysning, kunne den med fordel ha involvert en galgenhumor som kunne gjort remaken stolt campy. Men hver gang jeg tar meg selv i å le, er det i ren secondhand embarrassment: Teatralsk skuespill, enkle spesialeffekter og vampyrsminke som ikke har blitt oppdatert siden 1979 gjør filmen cringey på helt feil måte.
Det hjelper heller ikke at hovedrollen Ben har like mye personlighet og sjarm som en våt mopp. Til tross for noen iherdige skrik, er det ingen av karakterene som virker det minste skremt eller livredde for ondskapen de står ovenfor. Tvert imot slår de seg altfor fort til ro med sin nye, overnaturlige, livstruende hverdag. Hvis ikke engang de endimensjonale karakterene er livredde, hvorfor skal man som publikum være det?
Svært skuffende er også Pilou Asbæks karakter Richard Straker. Som ond hjelper med dansk-engelsk aksent er han veldig unødvendig, og virker omtrent like fryktinngytende som Willy Wonka. Jada, rar og creepy, men ikke skummel eller farlig: Omtrent like fryktinngytende som Pine og Panikk fra Disney-filmen Herkules.
Dømt til den lille skjermen
Det er ikke spesielt rart at Salem’s Lot (2024) går direkte til strømming, og unngår den store skjermen. Den kan fungere som bakgrunnsstøy når du gjør oppvasken, men en stor cinematisk opplevelse vil den aldri bli.
Den eneste gangen jeg ville anbefalt filmen, er til Gen Alpha-kids som vil prøve seg på sin første skrekkfilm på overnatting, uten å måtte ofre nattesøvnen. Den er for så vidt også perfekt for filmstudentene som vil lage en sjekkliste for hva de ikke skal gjøre.
Salem’s Lot strømmer på Max 3. oktober.
Regissør: Gary Dauberman
Skuespillere: Lewis Pullman, Makenzie Leigh, Pilou Asbæk, William Sadler, Spencer Treat Clark, Bill Camp, Alfre Woodard, Jordan Preston
Sjanger: Skrekk, grøsser, overnaturlig
Lengde: 1 time, 54 minutter
Streaming: MAX
Premiere: 03.10.2024
Comments