Passe tilfredsstillende påskekrim, i januar.

En suspendert politietterforsker Hanne Wilhelmsen sitter på toget fra Stockholm til Narvik når det plutselig sporer av grunnet et snøras, like over på den norske siden av grensen. I kaos og snøstorm må passasjerene ta seg til et nærliggende isolert høyfjellshotell. Innlosjert på stedet, ventende på kontaktmuligheter med omverdenen, sitter et stort antall mennesker samlet, noen av dem med flere hemmeligheter, og kanskje mord i tankene!
Svenske Ida Engvoll (En mann ved navn Ove, Rebecka Martinsson) spiller hovedrollen som Hanne Wilhelmsen, i en svensk versjon av Anne Holts mangeårige detektivhelt. Wilhelmsen er suspendert fra jobben grunnet en uheldig skyteepisode, noe som også har lenket henne til rullestol med lamme bein.
Det er Holts roman 1222 fra 2007 som er grunnlaget for denne serien på 4 episoder, en bok som var den 8. romanen med Wilhelmsen. Undertegnede har ikke lest boken, men det er åpenbart gjort større forandringer her, både i handlingen, men også i lokasjonen. I boken går toget fra Oslo til Bergen, og havarerer på Finse. I serien går det altså fra den svenske hovedstaden og mot Narvik.
Settingen, med togturen, havariet og høyfjellshotellet, er likevel derfor nokså likt. Det går ikke lenge før man fort kommer inn i en herlig Agatha Christie-inspirert setting og tone, mens de som også husker en annen norsk-svensk produksjon som Rød Snø, sikkert humrer litt i skjegget underveis. Her spilles det også både på Mord på Orientekspressen og et utall andre liknende Christe- og klassiske krimhistorier, med tilhørende stemninger, plotelementer og mystiske karakterer. Ute river snøstormen så det knaker i vegger og vinduer, men inne er det hyttekoselig og tilsynelatende idyllisk, til tross for dramatikken og med ukjente mennesker rundt hverandre.
Blant karakterene på toget, og på dette hotellet, møter vi blant annet på Magnus (Pål Sverre Hagen), en alenepappa og trener for en gruppe håndballjenter som også er på toget. Magnus synes veldig opptatt av å ivareta jentenes sikkerhet - han er jo den eneste ansvarlige for dem. Et eldre ektepar i Viktor og Yvonne, hvor sistnevnte er selvutnevnt klarsynt, en gruppe unge menn med shady bakgrunn fra Malmøs krimverden, et lykkelig nygift par, samt en haug med andre mennesker, bekler karakterutvalget her.
Etter hvert som timene og tiden går, forsøkes det å få kontakt med omverdenen. Rollegalleriet i serien er rikt, ikke som i imponerende flerlags, men som i mange, samt egentlig ganske unødvendige. Det er enkelte passe interessante personer her, men noen av dem føles såpass karikerte og kunstige at de egentlig bare drar ned serien, mer enn opp. Hvorfor noen av dem i det hele tatt er med her, blir også litt vanskelig å svare på - er de originale i fra boken, eller er de skrevet inn for seriens skyld?
Ida Engvoll som lamme Hanne Wilhelmsen føles absolutt som den mest interessante av karakterene her. Ikke bare er hun en rullestoloppererende etterforsker, men hun er også et lite enigma av en karakter - litt hemmelighetsfull og reservert, men også erfaren skeptisk og syrlig morsk i sin tilnærming til sak og folk. Hagen i rollen som Magnus, føles alt for lettvint og tilgjort skildret - som en liten klovnekarakter som enkelte menn dessverre ofte reduseres til i serier og filmer. Humor glimter tidvis til her, men i alt for liten grad til å virke bevisst gjennomarbeidet eller satset på. Blindspor er i det hele tatt for tam og diffus, både innen komikk og humor, spenning og grøss. Dette til tross for at anerkjente Erik Skjoldbjærg (Insomnia, Nokas, Okkupert) står på regi her.
Som produksjon er det også flere andre småting som irriterer litt, som noen av de nevnte bikarakterenes mening i historien, måten folk handler og omgås på, samt at det ikke er så forferdelig spennende underveis. Blindspor er god på klassisk krimstemning, særlig i starten, men føles ikke å leve helt opp til hva forventninger eller plot legger opp til. En markant vridning i tematikk og bakenforliggende motiver kommer også mot slutten, noe som liksom tar litt brodden av det som tidligere skjedde i historien.
Alt i alt er likevel dette en dels takknemlig produksjon. Det er ikke hver dag, eller si hvert år engang, at verken norske eller svenske krimromaner filmatiseres slik, ei heller som et kult samarbeidsprosjekt mellom norske og svenske styrker innen bransjen. Blindspor føles lenge som en påfallende påskekrim, settingen og handlingen tatt i betraktning, så at den kommer allerede i januar, føles bittelitt rart. De helt store høydene er liksom fraværende her, selv om selve toghavariet er godkjent og troverdig laget. Serien føles heldigvis slik ikke alt for billig eller lettvint gjort, noe den fort kunne blitt med slike scener. Underveis legger den også takknemlig opp til at vi som seere skal kunne henge oss på små knagger av hint, noe som for mange sikkert er en morsom side ved slike produksjoner.
Blindspor er dermed blitt et snøstormmysterium som man kan småkose seg med i sofaen, under fire kjappe og bingevennlige episoder. Underveis minner en produksjon som dette oss samtidig på hvor vanskelig det er å tråkke i slike gode, gamle krimskispor. Det handler om å navigere innen klisjéer og stereotypier, i stil og formmessige fortellerteknikker, samt konstruere karakterer som ofte skal være både passe karikerte, men samtidig også ha noe unikt annerledes ved seg. Slikt blir det fort noe tilgjort over, og selv om Blindspor ikke er helt på blindspor og fjellviddene, er den det liksom likevel, om du skjønner?

Regissør: Erik Skjoldbjærg
Sjanger: Drama
Streaming: Prime Video
Episoder: 4
Premiere: 24.01.2025
Comments