Ut mot havet, igjen.
Vaiana (eller Moana) kom i 2016. Den fikk ingen store priser, og sammenlignet med fenomenet Frost ble ikke sangene spilt på radio eller sunget av massene. Det er derfor kanskje overraskende at den nå er den
mest sette filmen på Disney+, over både Disney-klassikere, Star Wars- og Marvel-filmer.
Filmen om den tøffe men sårbare Vaiana, identitet og ansvar, med et, for min del, ihjelspilt soundtrack har satt lista høyt. Nå er oppfølgeren her, og den har mye å leve opp til.
Nye horisonter
Vaiana, den pliktoppfyllende høvdingdatteren med bein i nesa er tilbake, nå med enda mer ansvar. Hun er blitt utnevnt til landsbyens ‘Tautai’, altså veifinner, en gjev tittel for hennes folk. Samtidig plages hun av visjoner av sitt folks fremtid om hun ikke klarer å finne andre sivilisasjoner og etablere sjøveier mellom øyer og kontinenter. Det viser seg nemlig at guden Nalo har holdt mennesker adskilt, og Vaiana må nok en gang ut på havet for å sikre sitt folks fremtid.
Denne gangen, som seg hør og bør i en oppfølger, er reisen lengre og farligere, og krever en større båt og et større mannskap. Den nerdete fanboyen Moni, den maniske båtbyggeren Loto, og den bitre, livstrøtte bonden Kele følger Vaiana på det farefulle oppdraget. Gamle kjente dukker også opp, som demiguden Maui, de søte kokosnøttpiratene, og selvfølgelig hanen Heihei.
Noen skjær i sjøen
Akkurat som karakterene i filmen har denne filmen vært på en litt kronglete reise. Allerede i 2020 annonserte Disney at de utviklet en ny serie med den inspirerende og banebrytende tittelen Moana: The Series. Så sent som februar 2024 ble dette derimot endret til nyheten om at det kommer en film istedenfor, og gitt hvor lang tid animasjon tar må TV-serien ha blitt bearbeidet heller enn at de begynte fra scratch.
Tv-seriens ringvirkninger er synlige i filmen, og gjør den litt rotete. Det er mange nye karakterer og mer slapstick humor, spesielt sammenlignet med den relativt enkle og konsentrerte originalen fra 2016.
Dette er nok også grunnen til at handlingen føles, beklager, episodisk. Et ensemble av karakterer på nye eventyr er en god struktur for en TV-serie, men når vi sitter igjen med materiale fra noen få episoder er det naturlig at ting er mindre utviklet enn det ville vært over en hel sesong. Når selv de hysteriske kokosnøttpiratene får en tragisk forhistorie og individuelle navn har vi rett og slett for mye materiale til at det føles etablert og utviklet.
Død over Disney-skurken
En gjentagende kritikk av moderne Disney-filmer er at de ikke har skikkelige skurker lenger. Malefika, Scar, Hades og resten av den campe gjengen var sassy og tvers igjennom onde. Og helten hadde tydelig, om enkel motivasjon for å beseire de. Kampen mellom det gode og det onde er en klassisk narrativ struktur, og passende for studioet som startet med filmatisering av eventyr. Nyere Disney har derimot enten twist skurker, altså karakterer som avsløres som onde helt på slutten, eller antatte skurker som viser seg å bare være misforståtte og traumatiserte.
Sistnevnte er tilfellet for Vaiana (2016), og oppfølgeren går et steg videre. I Vaiana 2 hører vi om guden Nalo som vil holde målet skjult, men vi møter ham aldri. Den største motstanden er stormen han har skapt. Her kan man jo spørre seg om ekstremvær er en effektiv antagonist, med mindre Vaiana 2 er en del av Twister cinematic universe.
Et fravær av en reell antagonist er likevel ikke et fravær av trussel. Karakterene sier overraskende ofte at dette oppdraget ikke bare er farlig, men garantert fatalt. En karakter rapper til og med om at vi alle skal dø en dag. Skal vi tro dialogen kan disse karakterene dø når som helst, eller ‘daue’, som man sier på norsk filmspråk. Barn har jo ikke nødvendigvis en veldig fullstendig forståelse av konseptet død, men de har heller ikke blitt herdet nok til å kjenne igjen filmklisjéer.
Her kommer derfor min advarsel til foreldre. Jeg jobbet på kino da Frost 2 kom, og selv om både du og jeg vet at en hovedkarakter i en Disney-film selvfølgelig ikke kommer til å ha en dramatisk, on-screen død, vet ikke nødvendigvis barn dette. Jeg har ikke tall på hvor mange barn som ble ledsaget ut av kinosalen mens de hulk gråt fordi snømannen Olaf led en sakte og smertefull død i Annas armer. Det går, selvfølgelig, bra med Olaf, men vit at en veldig lignende scene skjer i Vaiana 2 også.
Fengende og fengslende
Tross en litt rotete struktur er Vaiana 2 en engasjerende og spennende film. Action-sekvensene er dramatiske og fengslende, og de emosjonelle scenene treffer meg nesten like hardt som den hjerteskjærende originalen.
Det er synd at låtskriver, komponist og Broadway gullgutt Lin-Manuel Miranda ikke kom tilbake for å skive sangene til oppfølgeren. Hans sanger i både Vaiana og Encanto er noe av det mest vellykkede med nye Disney-filmer, og musikken i Vaiana 2 mangler dessverre det lille ekstra. Et unntak er Mauis fit-for-fight sang Chee Hoo som har samme effekt og følelse som klassikere i sjangeren, typ I’ll make a man out of you og Eye of the Tiger.
Spoiler for mid-credit scenen
Jeg skrev tidligere at vi aldri ser den mannevonde guden Nalo i filmen, og det er en sannhet med modifikasjoner. Tro av Disney og Marvel-skade ble jeg sittende da filmen sluttet, og ble belønnet med en innholdsrik scene halvveis i rulleteksten. For første gang ser vi ikke bare Nalo, men hører ham.
Det som skal være en mektig og truende gud blir, etter min mening, mer komisk enn skummel i den norske dubben, da han (som eneste karakter i filmen) snakker trøndersk. Hvis mine venner hører min trønderske stemme og syns den er allmektig og truende er det noe de har klart å holde skjult. Heldigvis dukker også Tamatoa den glitrende krabben opp, som topper trønderdialekten med å være voicet av selveste Bjørn Eidsvåg.
Basert på denne uintensjonelt morsomme skurkesamlingen kan det altså se ut til at vi får enda flere eventyr med Vaiana, og spør du meg er hun en engasjerende heltinne å følge. Begge filmene diskuterer tema som identitet, ansvar og forventninger. Selv om sassy Disney-skurker er morsomt å se på (spesielt når de er voicet av Bjørn Eidsvåg, helt seriøst, se Vaiana på norsk) er ikke skurkeløse filmer mindre verdige historier for barn, og voksne.
Vaianas filmer er dannelsesreiser over havet, og både metaforiske og bokstavelige historier om å vokse opp uten å fokusere på en kjærlighetshistorie er et velkomment tilskudd til Disney-kanonen. Samtidig er jeg glad vi endelig har en Disney-skurk som kan representere oss onde, sassy trøndere.
Regissør: David Derrick Jr., Jason Hand og Dana Ledoux Miller
Skuespillere (Engelsk): Auliʻi Cravalho, Dwayne Johnson, Hualālai Chung, Rose Matafeo, David Fane
Sjanger: Eventyr / Familiefilm
Lengde: 1 t. 40 min.
Nasjonalitet: USA
Distributør: The Walt Disney Company Nordic
Premiere: 29.11.2024
Aldersgrense: 6 år
Comments