top of page

Parthenope - Napolis skjønnhet

Forfatterens bilde: Mathias MørchMathias Mørch
Ikke all skjønnhet varer evig

Parthenope
Celeste Dalla Porta som Parthenope ©Arthaus

Paolo Sorrentino (The Great Beauty, Youth, The Hand of God) er ikke fremmed for å lage film som setter ungdommelighet og skjønnhet som sentrale temaer. Italienerens nyeste film, Parthenope, er ikke noe unntak, samtidig som den tar fatt på tematikk om tilhørighet og personlig frihet slik hans forrige film (The Hand of God) gjorde. Denne gangen er det dog ikke en sjenert tenåringsgutt som er sentrum for Sorrentinos fortelling, men årene til en ung, vakker kvinne fra Napoli som deler navn med en sirene fra gresk mytologi og opphavnskvinne til byens oldtidsnavn, Parthenope. 


Mens mytologiens Parthenope kastet seg til sjøs og fløt i land i dagens Napoli, blir filmens Parthenope (Celeste Dalla Porta) født i saltvannet foran familiens herskapshus i samme by. Året er 1950, men det tar ikke lang tid før filmen gjør et hopp frem til 1978 og begynner å følge en nå 18 år gammel Parthenope som lever et velstående liv langs Italias sørlige kyst. 


Sorrentino virker i første omgang mer interessert i erotiske romanser enn noe annet, og filmen bruker godt med tid på den lange rekken av menn interessert i den unge kvinnen som svarer på oppmerksomheten med slags tilbakelent, sensuell tilstedeværelse. Parhtenopes bror har i tillegg et pågående flørtende forhold til henne, som verken avvises eller aksepteres konsekvent, men leder til en voksende følelse av sjalusi og håpløshet som til slutt fører til at broren tar sitt eget liv. Han kaster seg utfor en klippe til havet som om det hele er en siste hyllest til sin søsters mytologiske opphav. 


Videre skifter filmen gir og beveger seg inn i en tematisk utforskning av mennesker, antropologi og skjønnhet. Familien, og særlig foreldrene og deres forhold til Parthenope, rakner i årene etter brorens dødsfall, mens Parthenope selv tar fatt på en akademisk karriere ved det antropologiske instituttet i Napoli. Via et møte med atter en rik skjarmør inviteres hun til å satse på en karriere som “diva” (les skuespiller/modell) og ender opp med å ta noen skritt inn i en industri som lever og ånder fysisk skjønnhet og status før hun vender tilbake til universitetet.


Det er tydelig nok at Sorrentino forsøker å utforske noe dypere og mer tankevekkende imellom seansene med lettkledde kropper, Napolitansk arkitektur, antropologisk grubling og fantaserende religiøse ledere. I det filmen beveger seg bort fra sitt halvfetisjerte, dvelende fokus på ungdommelig flørt og kroppslig begjær - en god halvtime eller så som får filmen til å snuble litt pinlig av sted like etter startstreken - blir interessepunktene gradvis flere. Parthenope selv blir et slags møtepunkt mellom intellekt og skjønnhet mens Sorrentino lar inntrykk og tematikk fritt vekke tanker om noen større mening.


Dette er ikke en film med én konkret ting å si, men måten Sorrentino blander antropologiske tanker med religiøse, byen "Parthenope" (Napoli) med mennesket Parthenope, og stiller intellekt opp mot skjønnhet er uten tvil en tankevekkende affære. Hvorvidt denne suppen av tanker og inntrykk fører frem hos publikum er en annen sak. Parthenope er en interessant film, uten at jeg føler jeg sitter igjen med noe særlig.


Dette er en collage av Sorrantinos tematiske interesser, sentrert rundt linjene mellom det fysiske og intellektuelle. Hvorvidt Sorrentino er mest opptatt av Parthenopes livslange vei fra en tilværelse basert på det fysiske (både kroppslig og materialistisk) til en intellektuell en, eller om det hele bare er en tilgjort kjærlighetserklæring til hans egen hjemby, Napoli, er ikke alltid så lett å vite. Vakker å se på er den hvertfall, og det å “kunne se uten å dømme” er tross alt selve kjernen av antropologi ifølge Parthenopes professor og mentor. Kanskje skal man altså ikke dømme for hardt, men å påstå at Sorrentino har fått inn en fulltreffer med sitt nyeste prosjekt skal jeg heller ikke.


 

Regissør: Paolo Sorrentino

Skuespillere: Celeste Dalla Porta, Gary Oldman, Silvio Orlando, Stefania Sandrelli

Sjanger: Drama

Lengde: 2 t, 16 min

Nasjonalitet: Italia

Distributør: Arthaus

Premiere: 10.01.2025


 



Comments


Det siste innen film, TV og litteratur rett i innboksen!

Narrative.no
post@narrative.no

Takk for at du meldte deg på!

bottom of page