top of page

Heksenetter: Frem fra glemselen etter 70 år

Forfatterens bilde: Aksel HeggeAksel Hegge

heksenetter leif sinding

Leif Sinding, som er mannen bak juleklassikeren Tante Pose og en av norsk films pionerer før krigen, lagde i 1954 det som egentlig kan kalles Norges første ordinære skrekkfilm. Ettersom De Dødes Tjern kom i 1958. Hvorfor Heksenetter har blitt glemt er det mange grunner til.


Handlingen finner sted på slutten av krigen, og vi får servert en rekke autentiske innklippsbilder fra andre verdenskrig, mens en fortellerstemme snakker om krigens ødeleggende effekt på mennesket. Generalmajor Arthur Ranlow (Georg Løkkeberg) beordrer et angrep på fiendenes atomanlegg. Angrepet er personlig motivert, da fire av offisererene er menn som han mistenker roter med kona hans. De fire offiserene dør under angrepet og handlingen flyttes fremover i tid.


Vi møter deretter Ranlow i sin flotte gotiske villa. Der han bor med sin enarmede tjener Sersjant Sander (Bjarne Andersen), som forøvrig også har vært med å skrive manuset. Sander mistet armen under et angrep, og vier nå sitt liv for å tjene Ranlow. Sander har også nemlig en fascinasjon for det okkulte, og sitter inne på sitt mørke rom og leser bøker om vampyrer. Veggen er dekorert med hodeskaller og flaggermusser og kan gi et hint på hva vi har i vente. 


En kveld får Sander øye på den mystiske og vakre blondinen Lilian (Bab Christensen) utenfor vinduet, og Ranlow beordrer at hun skal få komme inn i huset. Og etter det så blir  Ranlow sin mentale tilstand betydelig dårligere. Dette involverer blant annet hallusionasjoner, erotisk danseshow i Paris og forføring av en vampyr. Opp i alt dette blir den alkoholiserte legen Robert Norvald (Fridtjof Mjøen) involvert, og opptrer som en slags Van Helsing aktig skikkelse.


Heksenetter ble i 1954 en økonomisk og kommersiell fiasko. Den fikk også hard mottagelse av kritikerne som mente at dette med vampyrer på film var noe tull og at Norge ikke var klar for psykologiske thrillere. Uheldigvis for Leif Sinding kom det ikke akkurat til hans fordel at han var tilknyttet Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Sinding var direktør for Statens Filmdirektorat under krigen. Han var på tross av dette sterkt i mot Walter Fyrst sin propaganda-film Unge Viljer som kom i 1943. Den gjorde han alt i sin makt for å stoppe, da han mente at propagandafilm var skadelig for oppbygning av filmindustrien i Norge. Sinding forsto også at nordmenn generelt ikke var noe begeistret for Nasjonal Samling, og derav mente han også at Unge Viljer ikke var noe å satse på. 


Sinding ble etter krigen dømt til fire års tvangsarbeid i Landsviksoppgjøret og lagde etter det sin siste film i 1956 Gylne Ungdom. Heksenetter var hans første film, etter at han hadde sonet ferdig straffen sin. Sinding døde 89 år gammel i 1985. 


Heksenetter og et par andre norske filmer ble importert til Italia i 1955, der de også ble dubbet til italiensk.  Jeg mistenker at Heksenetter har levd et bedre liv i Italia enn den gjorde i Norge, og skal ikke se bort i fra at den har inspirert italienske skrekkregissører som Mario Bava. Han lagde på 60-tallet gotiske skrekkfilmer som Black Sunday og Black Sabbath. Merket meg at det er noen visuelle likhetstrekk mellom Heksenetter og Black Sunday. Den erotisk/psykologiske skrekkfilmen The Night Evelyn Came Out Of Her Grave fra 1972, har også noen likheter med Heksenetter. Som begge involverer en mentalt svekket hovedperson i en stor villa, og mystiske kvinneskikkelser. 


Doktor Norvald, som er filmens helt og major Ranlow sin eneste venn, er spilt av Fridtjof Mjøen. Han er onkelen til Lars Mjøen som er kjent fra humorgruppen KLM, som blant annet lagde den ujevne vampyrkomedien Noe Helt Annet 31 år senere i 1985. Artig at de begge har vært involvert i filmer som er sentrert rundt vampyrer. I en artig scene skal Norvald beskytte Ranlow mot vampyren, og tegner et pentagram rundt han og legger et hvitløkskjede rundt halsen på Ranlow.


Det som er interessant med Heksenetter er at det aldri blir bekreftet om det er andre verdenskrig eller en annen krig som finner sted der. Tid og sted finnes ikke i Heksenetter, men det er åpenbart at den setter et kritisk blikk på ettervirkningene av Andre Verdenskrig. Om Norvald sitt alkoholproblem skyldes krigen, får vi aldri vite. Ranlow sin mentale tilstand og hallusinasjoner, kan tolkes som krigstraumer. Som dessverre alt for mange pådro seg etter krigen.


Det skal sies at Heksenetter kom kun 9 år etter krigens slutt, og kanskje var det for tidlig å lage en film som tegnet et mørkt bilde av krigens ettervirkninger. Til da var man mest opptatt av å lage heltefilmer om krigen, i et land som da var splittet og ødelagt av krig. 


Heksenetter har også flere kule spesialeffekter, hvor en seng blir gjort om til en kiste og spøkelser som hjemsøker  Ranlow. Leif Sinding var sterkt påvirket av tysk kultur og kan her trekke paralleller til ekspresjonistiske filmer som The Cabinet Of Dr.Caligari. Ellers minner Heksenetter ganske mye om Carl Theodor Dreyer`s Vampyr fra 1932 på den visuelle delen. 


Det er også noen dokumentariske elementer som vi kjenner igjen fra Benjamin Christensen´s Häxan fra 1922. Kan også trekke paralleller til Roman Polanski sin psykologiske skrekkfilm The Tenant fra 1976, som nydelig portretter en manns psykiske forfall. Både Heksenetter og The Tenant har til felles at mye av handlingen finner sted inne i et hus eller en leilighet ,og begge hovedkarakterene drives til vanvidd. 


I en annen scene går vampyren ute på kvelden langs en kirkegård, og skremmer to av kirkegårdsarbeiderne. En av disse er Egil Hjort - Jenssen som blant annet spilte broren til Askeladden i Prinsessen Som Ingen Kunne Målbinde fra 1932. Senere hadde han også stemmen til trollet i Gutten Som Kappåt med Trollet av Ivo Caprino. Så han spilte i to forskjellige Askeladder adaptasjoner i løpet av sin karriere. 


H.C. Hansen gjorde set-design på Heksenetter og ti år etter gjorde han også dette på skrekk-antologi filmen Klokker I Måneskinn i 1964. Heksenetter var basert på Sinding sitt eget skuespill Vampyren, men han publiserte det aldri. Plakaten var laget av Alexey Zaitzow, som også gjorde den fantastiske plakaten til Ung Frue Forsvunnet fra 1953, og mange flere.


Heksenetter fikk etter kinopremieren i 1954 aldri noe utgivelse på fysisk format. Og er pr i dag kun mulig å se på Nasjonalbiblioteket i en digitalisert versjon der. Så dette er definitivt en kultfilm og det er synd at denne har blitt glemt og låst ned i et arkiv. Den kom jo til og med fire år før De Dødes Tjern. Om den er en skrekkfilm eller ikke kan diskuteres, men den er i aller høyeste grad interessant og verdt å få med seg. 

コメント


コメント機能がオフになっています。

Det siste innen film, TV og litteratur rett i innboksen!

Narrative.no
post@narrative.no

Takk for at du meldte deg på!

bottom of page