Julefilm for spesielt interesserte.
Klovnen Art er mange ting; seriemorder, kannibal, oppfinner, demon. Den monokromatiske multikunstneren er tilbake, denne gangen som julenissen fra helvete! For to år siden ble jeg revet med av hypen rundt Terrifier-filmene. Det er individuelt hvor mye blod og gørr man er interessert i å se, og Terrifier 2 (2022) var et skamløst blodbad som heldigvis advarte sitt publikum. Overskrifter om gjester som besvimte og kastet opp under visninger, 18års aldersgrense på kinobilletten, og ansatte som delte ut spyposer på vei inn i kinosalen sendte ganske tydelige signaler om hva slags filmopplevelse dette var.
Nå kommer regissør Damien Leone med oppfølgeren, og han er i julestemning!
Fortsetter fem år etter
Terrifier 3 plukker opp fem år etter Terrifier 2, og skifter, som en klassisk slasher, mellom to perspektiver; en sadistisk seriemorder og en uskyldig jente. I dette tilfellet er det klovnen Art (David Howard Thornton), og Sienna (Lauren LaVera), heltinne og final girl fra forrige film. Terrifier 2 konkluderte med at Sienna halshugget Art med et magisk sverd fra hennes avdøde far, før Arts tidligere offer Victoria (Samantha Scaffidi) fødte et nytt hode. Om tallet «3» i tittelen ikke var tydelig håper jeg dette absurde sammendraget er oppfordring nok til å se de første filmene før man ser denne. I Terrifier 3 storkoser Art seg med Victoria og sitt nye hode, mens Sienna sliter mentalt, og prøver å feire jul med familien etter mange år i psykiatrien. Sienna er uheldigvis fanget i en slasher, og julestemningen varer ikke lenge før Art begir seg ut på nok en kreativ massakre ikledd nissedrakt med en gavesekk full av faenskap.
Halvhjertet mytologi og Hallmark
Terrifier-filmseriens trekkplaster og høydepunkt er Art the clown og hans makabre sysler. Filmen leverer fra første stund med litervis lyserødt blod, et arsenal av sløve og hjemmesnekrede våpen, og et lyddesign som kan beskrives som høylytt og «squishy». Mellom disse tortur- og drapsscenene blir vi i publikum også torturert med platt og klisjé handling og skuespill på nivå med en Hallmark-julefilm. Det er vanskelig å si hva som er verst å se på, men drapene er i det minste ubehagelige med vilje.
Filmen snubler også når den forsøker å bygge en mytologi og lore rundt det som skjer. Fantasy-sverd, engler, og en overraskende cameo av jomfru Maria hinter til et større univers og en bakhistorie som jeg hverken er interessert i eller trenger, mest fordi det virker som halvhjertet og ufullstendig venstrehåndsarbeid. En slasher kan ha umotiverte blodbad og en engasjerende morder uten å forklare hvorfor han er ond. Eller udødelig.
En ny slashermorder
De siste årene har vi sett en trend med «high brow horror», altså skrekkfilmer som vil løfte sjangeren til noe mer komplekst, metaforisk og kunstnerisk. En god gammeldags slasher er det derfor lenge siden vi har sett, og det er nå åpenbart et skrekkpublikum som fryder seg over Terrifiers teatralske drapsscener.
Filmene har opplevd overraskende stor suksess, og selv om jeg ikke er en del av filmenes dedikerte fanbase kan jeg absolutt se hvorfor. Jeg elsker slashere fra 70- og 80-tallet, og kan ikke hevde at disse klassikerne har mer kompliserte handlinger eller karakterer, eller mindre klisjé dialog. I tillegg til å være den første slasher-serien på mange år, har filmene en retro følelse og er, kanskje overraskende, ganske nostalgiske og koselige.
Det er også et pluss at filmene unngår CGI så mye som mulig, og bevarer praktiske effekter. Drapene er ikke nødvendigvis realistiske, men ekstremt ubehagelige og effektfulle. Filmene har også en mørk sans for humor, og hele franchisen hviler på Art og hans pantomime. David Howard Thorntons stumme prestasjon utløste flere lattere i kinosalen, og Art er en effektiv slasherskurk som bevarer mystikken til Michael Meyers og Jason, men har mer personlighet og uttrykk som en Freddy Krueger. Regissør og manusforfatter Damien Leone har selv sagt at han er åpen for å se Art i mange oppfølgere av mange forskjellige regissører, og la franchisen spinne ut i like ville retninger som seriene fra 70 og 80 tallet. Terrifier 3 er en vellykket slasher-film, og for noen, en vellykket julefilm. Tross klisjé karakterer og søvndyssende kjedelig dialog er filmen engasjerende når blodet spruter og Art lever sitt beste liv. Filmen lykkes når den ikke prøver å være noe mer enn en enkel, effektive sjangerfilm, men halter når elementer av fantasy og religion blir blandet inn. Dette er ikke en film for alle, men skrekk- og slasher-fans av retro estetikk og morbid, sjokkerende humor kan bare glede seg til en tidlig julegave i år.
.........................................................................................................................................................................................
Regissør: Damien Leone
Skuespillere: David Howard Thornton, Lauren LaVera, Samantha Scaffidi
Sjanger: Skrekk/komedie
Lengde: 2 timer 5 min
Nasjonalitet: USA
Distributør: Another World Entertainment
Premiere: 08.11.2024
........................................................................................................................................................................................
Comments