Røverhistorier fra en boyband-bad boy.

Før jeg så denne filmen, hadde jeg fått med meg noen diskusjoner på sosiale medier. De viktigste spørsmålene jeg hadde før filmen var; hvorfor vet ikke amerikanere hvem Robbie Williams er? Og hvorfor er han en ape i denne filmen? Etter Better Man er svaret: Synd for deg, USA, og hatten av til personen som turte å lufte den sinnssyke apeidéen.
Den fødte showman
Robbie Williams er stemmen i denne gjenfortellingen av moderne britisk pophistorie. Han har alltid følt seg utilpass, annerledes og misforstått, men finner fort sin plass i rampelyset. Tross hva han har hørt hjemme om legender som Frank Sinatra, erfarer han fort at man ikke nødvendigvis trenger verdens beste sangstemme for å bli kjent. Som han sier selv etter en opptreden på barneskolen, «turns out you just have to show off and be a bit cheeky». Fra trange kår i Stoke-on-Trent blir en 15 år gammel Robbie (Jonno Davies) medlem av boybandet Take That, og klubblivet, berømmelse og et arsenal av rusmidler følger med livet han alltid har drømt om.
Apen i rommet
Basert på denne beskrivelsen høres Better Man ut som en klisjé, formell og forutsigbar biofilm. Og det er det, men det er også en biofilm hvor hovedpersonen er en ape gjennom hele filmen med lite forklaring og null anerkjennelse fra andre karakterer. Det går overraskende fort å komme over dette, og etter den litt vel klissete barndommen er jeg fullt om bord med tenåringsape-Robbie og hans drømmer om berømmelse.
Å fremstille Robbie som en ape åpner for en rekke metaforer som filmen spiller videre på. Vi ser hvor annerledes og utenfor han alltid har følt seg. Han er et villdyr som er vanskelig å temme, han føler seg fanget i et bur, kanskje han en dag klikker og river av ansiktet til noen. Han er underutviklet og var kanskje aldri mentalt eller emosjonelt moden nok til å takle kjendislivet han ble kastet ut i. Tankene går også til en miserabel sirkusape når vi ser antrekkene Take That opptrådte med på 90-tallet.
Sex, dop, og pop
Better Man er også en musikal av den klassiske typen. Det er altså ikke bare diegetisk synging på en scene, men også syngende og dansende musikalnummer med strålende koreografi. Jeg har hatt Rock DJ på hjernen som filmens energiske høydepunkt, og teksten i Come Undone har aldri vært mer hjerteskjærende. Michael Gracey (The Greatest Showman) er en regissør som vet å bruke musikalens virkemidler til det fulle.
Noen personer sliter med filmer hvor karakterer plutselig begynner å synge, og kondolerer til dere.
Hvis man imidlertid kan akseptere film som en kreativ form for historiefortelling og setter pris på noughties-bangere er denne filmen en fest. I tillegg til Robbies apestreker er det et fargerikt og metaforisk filmspråk som raser gjennom historien og byr på både vakre og mørke sekvenser. Gitt at dette er Robbies egne ord, og at han hadde en selverklært kokainavhengighet og alkoholproblem oppleves dette som en abstrakt, forvrengt og trippy drøm av minner og røverhistorier.
Brutal kamp med indre demoner
Gjennom hele barndommen har Robbie fått høre av sin showbizbesatte far at du enten har stjernefaktor, eller så er du ingenting. Denne sunne barneoppdragelsen hjemsøker ham gjennom hele karrieren. Når han opptrer kommer Robbies usikkerhet og selvhat snikende, personifisert, og versjoner av ham selv ser dømmende tilbake på ham fra publikum. Denne indre kampen er også en slagmark for overlevelse, og de flytende linjene mellom fantasi og virkelighet hviskes ut.
Det er mulig å lage en biopic og en musikal uten klisjeer. Men Better Man er ikke bedre enn klisjeer, og sjekker mange bokser på biofilm-bingobrettet. Troper og klisjéer kan virke uunngåelig når flere tiår skal kokes ned til et tilfredsstillende narrativ, og noen snarveier må til. Selv med en klype salt og en neve kokain er dette en historie som engasjerer, om en unektelig sjarmerende, kompleks og plaget popstjerne.
Kom igjen, bare la ham underholde deg!

Regissør: Michael Gracey
Skuespillere: Robbie Williams, Jonno Davies, Steve Pemberton, Damon Herriman, Raechelle Banno, Alison Steadman, Kate Mulvaney
Sjanger: Drama / Biografi / Musikal
Lengde: 2 t. 15 min.
Nasjonalitet: USA
Distributør: Nordisk Film Distribusjon
Premiere: 24.01.2025
Comments